søndag 31. januar 2016

Indisk gryte med squash og brokkoli


Denne retten ble til en sen ettermiddag hvor vi ikke helt visste hva vi skulle spise. Med utgangspunkt i en annen oppskrift, Quorn tikka masala, tilberedte vi en deilig restegryte med det vi hadde tilgjengelig i kjøleskapet. Restegryta ble så god at jeg skrev ned oppskriften og har laget den flere ganger senere, med forskjellige variasjoner. Du kan velge den proteinkilden du selv liker best og har tilgjengelig, bytte ut fløte med kokosmelk, og smake deg frem med krydder. Resultatet blir en smakfull gryterett inspirert av India!

Hvor mange? 4 porsjoner
Hvor lenge? 30-40 min

Du trenger:
1 pakke Quornbiter, tofu eller lignende*
1 boks knuste tomater
Ca. 2 dl matfløte eller kokosmelk**
1 squash
1 brokkoli
En god neve cashewnøtter, finhakket

2 ss smør**
Ca. 1 ss revet, frisk ingefær
1 fedd hvitløk
 2 ss garam masala
1/2-1 ts chilipulver
1 ts paprikapulver
1 ts malt spiskummin
1 ts malt koriander
1 ss sitronsaft
1/2 ts salt
1 ts sukker
 2 ss frisk koriander eller tørkede korianderblader


Ukjent krydder? Sjekk i en internasjonal butikk eller på en velassortert dagligvare. Garam masala er en vanlig indisk krydderblanding. Frisk koriander og ingefær finner du i grønnsaksavdelingen.

* Quorn er et proteinrikt og fettfattig alternativ til kylling og kjøtt. Det finnes tilsvarende fra Hälsans Kök og Anamma. Du finner det i frysedisken på velassorterte dagligvarebutikker og helsekost. Bruk eventuelt en annen proteinkilde, som kikerter, bønner, linser, tofu eller soya.
** Bruk gjerne laktosefri eller plantebasert fløte, kokosmelk smaker også godt. Smør kan byttes ut med olje for vegansk alternativ.


Smelt smøret i en dyp panne eller tykkbunnet kjele. Tilsett finhakket eller presset hvitløk, revet ingefær, garam masala og chili. La det frese et minutt eller to mens du rører. Pass på at det ikke svir seg. Tilsett tomatene (pass på, det spruter hvis gryta er varm) og rør inn paprikapulver, spiskummin, malt koriander, sitronsaft og sukker. Ha i quornbiter eller det du ønsker og hakkede cashewnøtter, og la det småkoke i cirka 10 minutter. Ha eventuelt i litt vann hvis det trengs.

Kutt brokkoli og squash i ønsket størrelse. Jeg liker terninger av squash og små buketter av brokkoli. Husk også å spise stilken på brokkolien!

Tilsett squash og brokkoli i gryteretten, hell over fløte eller kokosmelk og la det småkoke i 5 minutter, eller til du synes grønnsakene har god konsistens. Smak til med salt, og sjekk om det er noen av krydderne du trenger mer av, eller om du bør tilsette mer fløte hvis det er for sterkt. Pynt med litt frisk koriander eller tørkede korianderblader.

Server gjerne med raita, ris, naanbrød eller papadums.

torsdag 28. januar 2016

Mat etter trening

Etter trening må man ha mat. God mat! Jeg skal ærlig innrømme at når jeg står på tredemølla er det eneste jeg tenker på hva jeg skal spise når jeg kommer hjem. Maks matvrak! Men hva bør man egentlig spise etter trening?


Det anbefales å innta et lite måltid like etter trening, helst innen en halv time. Det er da kroppen er mest mottakelig for næringsstoffer. I restitusjonsmåltidet/måltidene bør du forsøke å få:

1-1,5 g karbohydrat per kilo kroppsvekt.
10-20 gram protein av god kvalitet.
Væske.

"Etter en treningsøkt er det viktig at kroppen raskt får tilført det den trenger av næringsstoffer og væske slik at restitusjonsprosessen blir optimal", i følge Olympiatoppens ernæringsavdeling. I restitusjonsfasen er både karbohydrat og protein viktig. Det kan kanskje virke som om fokuset er på proteiner for tida, men i følge Olympiatoppen er karbohydrat det viktigste næringsstoffet for restitusjon. Det betyr ikke at protein ikke er viktig, jeg mener bare at det kanskje er et litt overdrevent fokus på det for tida. Under styrketrening og harde utholdenhetsøkter brytes kroppsprotein ned. Å spise proteiner etter trening er med på å stimulere proteinsyntesen, altså prosessen hvor kroppen bygger sine egne proteiner, og å reparere skadet muskelvev.

Olympiatoppen anbefaler animalske proteiner etter trening, dette er nok på grunn av proteinkvaliteten. Det som er litt tricky for oss veggiser er ikke mengden protein, men kvaliteten. Hvis du ikke spiser egg eller meieriprodukter bør du fokusere på å kombinere forskjellige kilder til protein, og det kan være lurt å spise litt større mengder enn anbefalt da tilgjengeligheten til proteiner ofte er dårligere i vegetabilske matvarer enn animalske. Når det er sagt så vil jeg nevne at det er fullt mulig å være toppidrettsutøver på både vegetarisk og vegansk kosthold.

Proteintilskudd har ikke bedre effekt enn proteiner gjennom kosten, og ved å bruke shakes o.l. mister du de andre gode næringsstoffene du får fra et "ekte" måltid. Det kan allikevel være enklere for noen å innta et slikt hurtig måltid etter en treningsøkt, spesielt hvis du synes det er vanskelig å spise nok vanlig mat. Jeg baker selv energibarer o.l. med proteinpulver i noen ganger.

Dette med å spise raskt etter trening gjelder i størst grad for idrettsutøvere og andre som trener mye og ofte, med mindre enn 24 timer mellom treningsøktene. Vi som bare har et par-tre økter ukentlig trenger ikke nødvendigvis karbohydrater og proteiner umiddelbart etter trening. Hvis du forsøker å gå ned i vekt kan det være mot sin hensikt å spise et restitusjonsmåltid like etter trening i tillegg til et større måltid noen timer senere.

Noen eksempler på innhold av karbohydrat og protein i matvarer:


Matvare
Protein
(gram)
Karbohydrat
(gram)
Et kokt egg fra frittgående høns
6,7
0
Skýr, 1 beger av type «Bringebærmett»
17,5
16,1
100 g Alpro vanilje alternativ til yoghurt *
3,7
9,5
½ beger kesam, 1% fett
18
6,5
2,5 dl søtet soyamelk
7,8
6,8
2,5 dl økologisk lettmelk
9
11,5
25 gram teksturert soyaprotein (TVP)
10,8
3,9
2 skiver økologisk gulost
5,4
0
En neve valnøtter
3
1,9
1 dl hermetiske kikerter
5,6
15,8
1 dl hermetiske kidneybønner
7,9
17,9
En skive ekstra grovt brød (75-100%).
4,9
20,5
62,5 g fullkornsris, tilsvarer ½ pose boil-in-bag (tørr) *
2,4
22,7
1 dl fullkornspasta (tørr)
4,4
26,7

Kilde: Matvaretabellen
* kilde: produsenten/ emballasje.

Hvis du ikke spiser egg og meieriprodukter kan det altså være lurt å kombinere ulike matvarer for å oppnå god proteinkvalitet. Det er fordi forskjellige proteinkilder inneholder forskjellige aminosyrer, og vi trenger alle de essensielle aminosyrene. Gode alternativer kan være hummus eller bønnepostei på grovbrød, fullkornsris med bønner, eller en salat med bønner/kikerter og fullkornspasta. Ta gjerne et glass plantebasert melk ved siden av. Det finnes heldigvis noen fullverdige proteinkilder i planteriket, altså matvarer som inneholder alle de essensielle aminosyrene. Dette gjelder blant annet soya og quinoa.

På bildet i toppen av innlegget ser du hva jeg spiste etter trening i dag! Det var altså dette jeg stod og drømte om på tredemølla. Speltlomper med økologisk eggerøre og masse grønnsaker. Veldig godt og mettende! Koste meg også med blåbær og en kopp kaffe med Oatly iKaffe.

Bakgrunnen for dette innlegget er mine egne erfaringer og kunnskap samt Olympiatoppens "Fakta om mat og drikke etter trening", av Ernæringsavdelingen Olympiatoppen.

søndag 24. januar 2016

Ricottalasagne med spinat


Denne lasagnen tar kanskje litt tid å lage, men smaker virkelig godt! Vi har laget den både til hverdags og til fest, med stor suksess :-) Server gjerne med en blandet salat.

tirsdag 19. januar 2016

Salat, bacon og miljø

I går hadde jeg et innlegg på trykk i Fædrelandsvennen, regionsavisen for Kristiansand og Sørlandet. Innlegget handler om den nye forskningen som visstnok viser at salat er mye mer miljøskadelig enn bacon. Jeg ønsket å nyansere dette bildet litt, og også å peke på et problem som ofte oppstår når medier omtaler forskning. Man henger seg opp i enkeltdetaljer, mister sammenhenger og bedriver såklat cherry picking. I tillegg er det viktig med sexy overskrifter hvis man vil ha klikk, det er ikke så nøye om de er en smule misvisende. Siden Fevennen har betalingsmur legger jeg ut teksten her også, til dere som skulle ønske å lese den.

I det siste har man kunne lese flere steder at forskning viser at salat er mer skadelig for miljøet enn bacon. Men hva sa denne forskningen, sånn egentlig

Forskere ved Carnegie Mellon University ønsket å undersøke ulike amerikanske kostholds påvirkning på miljøet, relatert til fedmeepidemien og de amerikanske kostrådene. De kom frem til at det ikke nødvendigvis er slik at alle grønnsaker er mer miljøvennlige og alt kjøtt er mer skadelig. Vi bør tenke mer gjennom hva som egentlig er et bærekraftig kosthold. Noe av det viktigste vi kan gjøre er nok å ikke overspise, altså ikke spise flere kalorier enn vi trenger.

En viktig side ved denne saken er at miljøpåvirkningen er beregnet ut i fra kalorier. Hvis man kun tenker per kalori er det kanskje mer ressurskrevende å produsere salat enn bacon, men dette er en sammenligning uten rot i virkeligheten. Du må spise vanvittig mye salat for å få like mange kalorier som en porsjon bacon. Hvis man tenker på næringsinnhold er det helt urealistisk å bytte ut bacon med salat. 

Pressemeldingen med overskriften: «Vegetarian and «healthy»diets could be more harmful to the environment» ble ikke skrevet av forskerne selv, men av en presseansvarlig ved universitetet. Det er verdt å merke seg at et vegetarkosthold aldri ble undersøkt, forskerne forholdt seg til USDAs kostråd. Tittelen på rapporten er: «Energy use, blue water footprint, and greenhouse gas emissions for current food consumption patterns and dietary recommendations in the US». Ikke en særlig sexy overskrift. Det er ikke forskerne selv som har fokusert på at salat visstnok er tre ganger verre enn bacon, men det er allikevel dette media har valgt å fokusere på. 

Som oftest er det ikke ting helt svart/hvitt, og man bør ta overskrifter med en klype salt. Mer forskning rundt bærekraftig matproduksjon vil komme i fremtiden. Per i dag har nok de fleste fått med seg at kjøttproduksjon er svært ressurskrevende og fører til store utslipp, og at et hovedsakelig plantebasert kosthold kan være å foretrekke. Dette betyr ikke at vi bare skal spise salat, men at planter (grønnsaker, frukt, belgvekster, korn) legger grunnlaget for kostholdet vårt. 


Bildet er screenshot fra http://www.fvn.no/mening/

søndag 17. januar 2016

Mattrender i 2016!


Ikke at jeg er noen trendanalytiker, men jeg følger jo med i matverden og leser det meste jeg kommer over av artikler om mat og kosthold. Så her kan dere lese hva jeg tror blir de store mattrendene i 2016! :-) 

Kortreist og lokalprodusert mat
Det har virket som om dette har vært en trend over lengre tid, som bare blir sterkere og sterke. Folk ønsker å vite mer om maten sin, hvor den kommer fra, hvem som har produsert den og hvordan den er produsert. Jeg tipper at Bondens marked blir enda mer populært i 2016! Selv handler jeg gjerne der, samt i små, selvstendige butikker og direkte fra småskala produsenter.


Bærekraft og dyrevelferd
Dette punktet går hånd i hånd med det om kortreist og lokalprodusert mat. Vi begynner å åpne øynene for at hva vi spiser påvirker miljøet rundt oss! Samtidig synes jeg flere og flere begynner å innse at vi har et ansvar ovenfor dyrene som utnyttes til matproduksjon, og åpner øynene for industrilandbrukets mange mørke sider.

Mer grønnsaker
Grønnsaker er in! Vær gjerne kreativ og tilbered dem på andre måter enn kokt/dampet. Vi kommer til å se mer av typen fritert blomkål, grønnsaksburgere, puréer og kanskje skum.


Kjøttfri mandag og vegetarmat blir innafor
Selv feirer jeg 7 år som veggis i løpet av 2016, og i løpet av de årene har jeg merket at det har blitt mye mer stuerent. De fleste spisesteder bør ha et vegetaralternativ, og du er ikke lengre en freak hvis du spør etter vegetarmat. Ihvertfall ikke i Oslo, men til og med i hjembyen min på Sørlandet har det kommet veggisburger på menyen - som btw er veldig god! Kjøttfri mandag er en trend for de som ikke ønsker å kutte ut alt av kjøtt og bli veggiser, men allikevel er bevisste på sitt forbruk.

Fra hode til hale
For de som spiser kjøtt tror jeg det kommer til å bli vanligere å utnytte hele dyret. Dette henger sammen med punktet om bærekraft og punktet om dyrevelferd. Hvis du spiser kjøtt bør du absolutt utvide horisonten forbi kyllingfileten!



Restekjærlighet og matvett
Det er ikke innafor å kaste mat. I Frankrike har det kommet lover som regulerer dette, og også her i nord begynner vi å bli mer bevisste på det. Vi trenger ikke alle å bli dumpsterdivers, med vi kan jammen gjøre en innsats for å kaste mindre mat. Gode oppskrifter på restemat kommer nok i 2016!

Autentisk internasjonal mat
For eksempel: i stedet for den norske fredagstacoen vil flere smake på autentisk meksikansk mat.

Annerledes mat- og restaurantopplevelser
Vi kommer til å se mer pop-up restauranter, åpne kjøkken, konsepter hvor hobbykokker lager hjemmerestaurant for én dag, restauranter som flytter på seg og samarbeider med andre, samt mat som bestilles og leveres på døra. Kanskje også kokker som kan bestilles hjem?

Smoothiebowls
Alle som har instagram kjenner vel til dette. Før lagde du smoothies i Norgesglass, nå skal du lage det i en bolle med noe fresh og sunn topping. Gjerne med grønne bladgrønnsaker, ingefær, acai, goji og chia.



Brent mat
Denne vet jeg ikke helt med, men mange spår at dette blir en trend i 2016 - til lettelse for mange amatørkokker.

Tang
En ressurs vi ikke helt har lært oss å utnytte ennå, men som kommer. Tang er kortreist og har mange egenskaper. Du kan allerede få kjøpt en del tangprodukter i butikker med godt utvalg, men du - hvorfor ikke plukke den selv?

Fermentert mat
Dette tror jeg kommer for fullt de neste årene, fordi mange ser helsefordeler med det. Jeg er jo personlig frelst på surdeig, og håper det blir en trend!



Kraft og hjemmelaget suppe
Flere enn meg som har lagt merke til at mange bloggere skriver om kraft? Noen på grunn av smak, andre på grunn av helse.

Ut med vanlig pasta og hvetemel
Pastasalget på verdensbasis har sunket. Jeg synes jo det er bra hvis folk spiser mindre hvit pasta, men synes også du kan unne deg spagetti i ny og ne. Det finnes alternativer som fullkornspasta, grønnsakspasta, bønnepasta m.m. som kanskje vil slå igjennom. Uansett, vi vil spise mindre av den tradisjonelle pastaen. Kanskje korn som bygg, spelt, bokhvete, quinoa m.m. gjør sitt inntog i vanlige hjem og restauranter.

Sukkerkutt
Folk åpner øynene for at sukker ikke er bra. Joda, du kan godt unne det lørdagsgodt og et kakestykke til fest, men sukker i hverdagen blir fy-fy.



Muskelmat?
De siste årene har det vært myyye mas om trening og proteiner, drevet av kommersielle krefter.  Jeg tror nok folk kommer til å fortsette å være opptatt av dette, og tipper forelesningen vi skal ha på skolen om proteiner og fysisk aktivitet kommer til å bli den med best oppmøte.

LavFODMAP
Bare i løpet av årets begynnelse har det vært mye oppmerksomhet rundt lavFODMAP. Det har nettopp kommet og vil komme flere kokebøker om denne dietten i 2016. Jeg tror og håper på enda mer forskning rundt irritabel tarm, og andre diffuse diagnoser.


Pulses-2016: International year of pulses
I år skal vi spise belgvekster! Ihvertfall hvis vi skal tro FN og FAO, som har gjort 2016 til belgvekstenes år. Linser, bønner og erter i alle former skal ligge på tallerkenen, og vi åpner øynene for at bønner er mye mer en bønner! Jeg har et personlig mål om å få min venninne Linn til å like bønner(nå er du advart, snuppa).


Hva tror du blir årets mattrender? For meg virker det som at hovedtrekkene er: rene, naturlige og ektre råvarer. Hurtigmat er ut, med mindre det er streetfood med et hint av gourmet. Vi skal tenke bærekraft når vi velger hva som havner på tallerkenen. Det blir jo spennende å lese dette innlegget om et år, for å se hvor jeg traff og hva som ikke stemte i det hele tatt!

lørdag 16. januar 2016

Fagdag på samfunnsernæring - skal det briste eller bære?


I går arrangerte studentene på 3. året av bachelor i samfunnsernærnig en spennende fagdag. Temaet var bærekraftig matforbruk, midt i blinken for meg! Noen av dere har kanskje fått med dere at jeg begynte på en bachelorgrad i samfunnsernæring i høst. Tittelen på fagdagen var: "Skal det briste eller bære; er maten min bærekraftig?". Blant foredragsholderne var det folk fra bl.a. Utviklingsfondet, GreeNudge og Debio.

Fagdagen var veldig interessant, lærerik og inspirerende! Følte virkelig at jeg hadde fått mye faglig påfyll da jeg gikk ut døra etter endt dag. Jeg tenkte at det kanskje vil være interessant for dere å lese noen av mine notater fra dagen. De er i stikkordsform, men jeg har renskrevet og omformulert dem litt før jeg deler dem med dere, altså ;-) Sånn til info så er ikke det som står her nødvendigvis mine personlige meninger, men ting jeg merket meg som interessante under foredragene. Noen steder har jeg lagt til mine synspunkt i parantes. Hvis du skulle ha noen spørsmål om noe av det jeg skriver her så skriv gjerne i kommentarfeltet!


Aksel Nærstad - Utviklingsfondet
Første ut var Aksel Nærstad, seniorrådgiver i Utviklingsfondet (pluss mye mer! En mann med spennende bakgrunn). Han snakket om bærekraft, landbruk og matproduksjon.
  • Bærekraftig matproduksjon og forbruk i et globalt perspektiv.
  • Retten til mat er en menneskerett!
  • 800 millioner mennesker i verden lider av sult, mens 600 millioner mennesker er sykelig overvektige.
  • Det produseres nok planter til 4600 kcal per person daglig. Vi har i teorien nok mat.
  • I vesten spiser vi (mer enn) dobbelt så mye kjøtt som vi "trenger" (jeg skriver trenger i hermetegn fordi jeg, som vegetarianer, såklart ikke mener at vi trenger kjøtt).
  • Moderne industrilandbruk har mange problemer i forhold til miljø og bærekraft.
  • Vitenskap + tradisjon = fremtiden!
  • Landbruk og matproduksjon + helse og ernæring burde gå hånd i hånd. 

Gry Hammer - forfatter, foredragsholder og blogger
Nummer to på lista var Gry Hammer, som skriver bloggen Fra jord til bord. Hun fortalte om sin diettreise, hvordan hun har prøvd ut forskjellige kosthold for så å ende opp der hun er i dag. Gry Hammer mener det er mulig å ha et fornuftig og bærekraftig kjøttforbruk.
  • Fornuftig kjøttforbruk.
  • Fra vegetarianer via blodtypedietten, middelhavskost og raw vegan til tradisjonskost.
  • Er det egentlig miljøvennlig å være vegetarianer i Norge?
  • "Fra hode til hale" - hele dyret skal utnyttes.
  • Kvaliteten på dyrefôr = kvaliteten på kjøtt = kvaliteten på oss mennesker (som spiser kjøtt).
  • Moderne husdyrhold er ikke etisk forsvarlig, ei heller bærekraftig.
  • Husdyrhold må endres til å beskytte kulturlandskapet og biologisk mangfold, i stedet for å ødelegge det.
  • Er egentlig mettet fett så farlig som mange har hevdet?
  • "Bedre med sau og rein enn tofu og bønner".
  • Vær åpen, lytt fordomsfritt og med respekt. 
  • Lytt til alle, og vær kritisk til alle!

Anne Lise Nygaard - student på bachelor i samfunnsernæring
Etter foredraget om fornuftig kjøttforbruk fikk vi høre en veganer som fortalte om plantebasert kosthold. Anne Lise studerer selv samfunnsernæring på HiOA, jeg syntes det var kult at fagdagen trakk frem noen av "våre egne". Selv om hun "bare" er student så var hun flink til å prate!
  • Plantebasert kosthold.
  • Først må vi avklare at fisk  IKKE er en plante (det er tydeligvis mange som tror dette, siden mange alle veggiser får spørsmål om de spiser fisk).
  • 79 millioner dyr slaktes drepes årlig i Norge for å bli mat.
  • Husdyrhold er en av de meste betydningsfulle bidragsyterne til alvorlige klimaproblemer.
  • Kjøttproduksjon er står også ansvarlig for ødeleggelse av regnskogen i Amazonas, 1/3 av verdens forbruk av ferskvann, forurensing, "dødsoner" i havet, artsutryddelse og habitatsødeleggelse. (Dette gjelder også norsk kjøtt, delvis på grunn av soyaimport).
  • Myteknusing om plantebasert kosthold! Man får dekket behovet for næringsstoffer.
  • Vær allikevel OBS på: vitamin D, vitamin B12, jern, jod. Gjelder forøvrig både kjøttetere og veggiser.
  • Vegetarkost er OK i alle livsfaser - også for barn, gravide, ammende, eldre, idrettsutøvere osv.

Knut Ivar Karevold - GreeNudge
Etter pausen fikk vi høre på Knut Ivar Karevold, som er utdannet psykolog med doktorgrad i økonomisk psykologi, og nå direktør i GreeNudge. Å "nudge" handler om å dytte forbrukerne i retning mer miljøvennlige valg. Virkelig interessant å høre om!
  • Grønne og miljøvennlige valg i hverdagen.
  • Mange tiltak som kan/ bør gjøre ved markedsføring av sunn/ miljøvennlig mat.
  • Hvordan endre atferd? Hvordan få forbrukere til å endre atferd?
  • Hvis det er bittelitt bacon på salaten vil kanskje flere velge salaten enn hvis den er helt grønn. Grønn salat = siderett, salat med bacon = hovedrett. (Psykologi).
  • Food sequence: i en buffet spiser vi mest av det vi ser først. 60 % av det vi forsyner oss med kommer fra de 3 første rettene vi ser.
  • "Steinaldehjernen styrer valgene våre". Når du er sulten styres valgene dine mer av behov enn av holdninger og tanker om miljø og bærekraft. (Vi vet alle hvordan det er å være på matbutikken en slitsom og stressende ettermiddag...)
  • Framing: ville du valgt en rett med 25 % fett, eller en som var 75 % fettfri?
  • Fungerer egentlig opplysningskampanjer, eller er det bare sløsing med penger?
  • Ved å skape gode vaner fra begynnelsen slipper vi å endre matvaner! Altså: begynn med barna!
  • Viktig å stille spørsmål til andre mennesker. Partneren din, kollegaene dine. Vis interesse, anerkjenn andres kunnskap og ressurser.
  • Mat er kilo, trening er gram (endring bør altså skje primært gjennom kosthold).

Anne Marie Schrøder - Matvett
 Det antas at 1/3 av maten som produseres går til svinn. Matvett.no er en informasjonsside til alle som ønsker å bli flinkere til å kaste mindre mat. Anne Marie Schrøder er kommunikasjonsdsjef i Matvett.
  • Tips til å redusere matsvinn.
  • All mat har en verdi!
  • Det trengs 1000 liter vann for å produsere 1 liter melk.
  • 1/3 av matens om produseres går til svinn.
  • Mest matsvinn skjer på forbrukernivå.
  • Lær deg forskjellen på "minst holdbar til" og "best før"!
  • Best før = bruk sansene dine! Se, lukt, smak. 
  • Bli en restekokk! Restekjærlighet.

Elizabeth von Hanno Brockfield - ØQ
Marte von Krogh - Debio Info
Det siste foredraget ble holdt av Elizabeth von Hanno Brockfield og Marte von Krogh. Elizabeth har en mastergrad i kulturhistorie fra UiO med tema matvalg og miljø. Hun er prosjektleder for ØQ. Marte har master i culture, environment and sustainability og jobber i Debio Info.
  • En bærekraftig meny (hva er det?).
  • Kokken + bonden. Samhandling, skape møteplasser.
  • Debio har en sertifiseringsordning for økologiske produkter og bærekraftig fiske.
  • Jobber for å fremme økologisk og bærekraftig produksjon.
  • I Norge er det et politisk mål å oppnå 15 % økologisk landbruk.

 Kjell Sverre Pettersen - professor ved HiOA
Til slutt oppsummerte Kjell Sverre Pettersen dagen. Han er professor i helsekommunikasjon og har jobbet på HiOA like lenge som jeg har levd. En godt likt lærer!
  • Alle mennesker må spise for å leve - men hva skal vi spise?
  • Bærekraftig kosthold, hva er egentlig det? Lav miljøpåvirkning, matsikkerhet, sunne liv for dagens OG fremtidige generasjoner. Beskytter biologisk mangfold og økosystem. Er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk, mulig, trygt, sunt. Optimaliserer natur- og menneskelige ressurser.
  • Mat er ikke bare ernæring. Kosthold er mer enn næringsstoffer.
  • Sult - overvekt - befolkningsvekst = mange utfordringer.
  • Behov for videreutdanning av ernæringsfolk innen psykologi. Nutrition psychology.
  • Å være kritisk og å være åpen trenger ikke være motsetninger!
  • "Forskjell på å være åpen og å ha høl i hue" (dagens favorittsitat for min del!).

Min oppsummeing av dagen? Jeg syntes alt var veldig interessant og føler at jeg har lært mye! En del kjente jeg til fra før, siden jeg er genuint interessert i dette emnet. Foredragsholderne var reflekterte og balanserte. Vi fikk mulighet til å stille spørsmål, men var kanskje et noe sjenert publikum. Jeg er veldig imponert over hvor proft og bra gjennomført hele opplegget var. Takk til 3. klasse på bachelor i samfunnsernærnig for denne dagen, lykke til med praksis og bacheloroppgaver :-)

Som sagt; hvis du har orket å lese notatene mine og har noen spørsmål så fyr løs!

søndag 10. januar 2016

Vinneren av lavFODMAP konkurransen er trukket!



Vinneren av den nye lavFODMAP kokeboka ble Elisabet! Gratulerer :-) Du blir kontaktet på mail.

Til dere som ikke vant så kan boka lavFODMAP Folkets Favoritter kjøpes her eller hos bokhandleren Ark. Jeg har med en oppskrift i boka, som du finner på side 111! 40 kr fra hver solgte bok blir donert til forskning på irritabel tarm og mageproblemer, og det har allerede blitt donert en fin sum til Haukeland sykeshus. Hvis du lurer på hva lavFODMAP er vil du kanskje lese dette innlegget.

tirsdag 5. januar 2016

Ukens storhandel 1-2016


Årets første uke er godt i gang, og med den kommer kanskje de gode vanene tilbake. Jeg har ihvertfall hatt 100 % ferie de siste ukene, men synes det er godt å komme inn i gamle mønstre nå. Vi prøver å være flinke til å handle en-to ganger per uke. Da sparer man penger, og kaster mindre mat. I år skal jeg prøve å dele ukens storhandel med dere, så her ser dere innkjøpene fra årets første mandag!

På menyen denne uka står det tikka masala, moussaka og lasagne. Vi håper at både moussaka og lasagne skal vare i to dager, med litt tilbehør. Det blir brød, knekkebrød og økologisk yoghurt til de andre måltidene. Jeg håper å få vekket surdeigen min tilbake til livet, og få bakt et brød eller to.

Som allerede nevnt: ved å planlegge og gjøre èn storhandel sparer du penger og kaster mindre man. Du kan også spare tid, fordi du har en handleliste og vet hva du skal på butikken. Det er også enklere å fordele arbeidsoppgaver i hjemmet; på torsdag jobber jeg lenge, så da lager du middag. På fredag spiser vi taco på kvelden. På tirsdag kan kanskje barna ha ansvar for middagen? Og på onsdag er det umulig å få alle samlet rundt ett bord, så da lager vi noe som smaker godt å varme opp for de som kommer sent hjem. Og så videre... du vet jo selv best hvordan din hverdag er, og setter du av en time til planlegging så sparer du deg selv for en del stress resten av uka.

Synes dere det er gøy å snoke litt i andres handleposer sånn som dette? Jeg synes ihvertfall det er gøy å leser lignende innlegg på andres blogger. Men så er jeg vel i overkant interessert i mat og kosthold, da. Skal jeg fortsette med disse innleggene, eller er det ikke så spennende? Legg gjerne igjen en kommentar - og fortell om du har planlagt noe spesielt denne uka :-)

mandag 4. januar 2016

Vinn den nye lavFODMAP boka! (avsluttet)


Vinneren av konkurransen er trukket. Gratulerer til Elisabet!

Visste dere at det har kommet en helt ny lav-FODMAP kokebok? Frisk forlag har gjennom "Folkets favoritter" har samlet inn over 100 oppskrifter fra hobbykokker landet over. Og vet dere hva? Jeg er en av dem! På side 111 i boka finner du min oppskrift! Det er så gøy :-) Og flere steder i boka finner du oppskriftene til min storesøster, Kristina. Hun skriver også en matblogg, som du finner her. 

Les videre for å finne ut hvordan du kan vinne et eksemplar av den helt nye boka!

I Folkets Favoritter er det oppskrifter på mye forskjellig. Middag, kake, suppe, søtsaker, saus, tilbehør osv - alt du trenger. Alle oppskriftene er tilpasset mennesker som følger en lav-FODMAP diett. Det betyr at maten er ekstra snill med magen til de som har irritabel tarm. Oppskriftene har blitt dobbeltsjekket av kokk og ernæringsfysiolog før de havnet i kokeboken. Du finner også en praktisk oversikt over FODMAPs i matvarer. Det at oppskriftene er lavFODMAP betyr ikke at du med en mer normal fordøyelse ikke kan ha glede av dem - her er det oppskrifter som passer for de fleste! Det passer bare ekstra godt for dem med irritabel tarm. Mye er gluten- og laktosefritt, for dem som tenker på det :-)

Hvis du vil lære mer om lav-FODMAP dietten, så kan du lese dette innlegget.

Det har seg sånn at jeg har et eksemplar av boka som jeg ønsker å gi bort til en leser!

For å være med i konkurransen må du legge igjen en kommentar under dette innlegget. Enkelt og greit! Husk å få med kontaktinfo (e-mail adresse). Du må skrive e-mailadressen din eller annen kontaktinfo i selve kommentaren, eller eventuelt sende meg en mail på maria_uldahl(alfakrøll)hotmail.com. Jeg trekker en vinner blant kommentarene søndag 10. januar 2016. Du må ha en norsk adresse hvor boka kan sendes hvis du vinner.

Lykke til! :-)